Hopp til innhold

Paulus’ brev til galaterne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Begynnelsen på Galaterbrevet i et manuskript med illustrasjon av apostelen Paulus som gir brevet til en mann fra Galatia.
Galaterbrevet oversatt til norsk og utgitt 1800 med kommentarer av Peder Olivarius Bugge (ved å klikke på bildet fås en større blakopi).

Paulus’ brev til galaterne, også kalt galaterbrevet, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den niende boken i Det nye testamente i Bibelen. I norske bibelhenvisninger forkortes brevet etter bibelselskapets standard «Gal». Brevet ble fullført ca. år 50-52 e.Kr. Paulus befant seg sannsynligvis i Efesos på denne tiden

Ingen originalutgave av brevet er blitt bevart. Den eldste noenlunde fullstendige versjonen tilgjengelig for forskere i dag, P46, er datert til omtrentlig 200 e.Kr., omtrentlig 150 år etter at originale antagelig ble skrevet.[1] Et flertall av bibelforskerne er enige om at brevet ble skrevet en gang mellom slutten av 40-tallet og tidlig på 50-tallet.[2] Forskere mener generelt at brevet er klart eksempel på Paulus som skribent, foruten at brevet antagelig er skrevet innenfor Paulus' levetid.[3] Ikke desto mindre er det en del forskere som tviler på at Paulus er forfatteren.[4] Forfatterskapet er således ikke fullstendig fastsatt.

På 100-tallet e.Kr. da kristendommen var nylig opprettet og de første kristne menighetene var blitt etablert, var det ofte uenighet om hvorvidt man måtte følge Moseloven for å oppnå frelse eller ikke. Blant noen av stridsspørsmålene var uenigheten om omskjærelse. Ifølge Apostlenes gjerninger kapittel 15 vers 1-2 og 22-29 måtte datidens styrende råd innen den kristne menighet komme sammen i Jerusalem for å drøfte dette spørsmålet. De slo fast at man ikke trengte å omskjære seg.

I Paulus' brev til galaterne forklarer Paulus med henvisninger til Moseloven at denne loven ikke bringer frelse. Ett eksempel på dette er det han sier i Galaterbrevet kapittel 3 og vers 10: «For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!» (Det Norske Bibelselskaps bibeloversettelse 1930). Det Paulus henviser til er 5. Mosebok kapittel 27 og vers 26 der ordlyden er «Forbannet være den som ikke holder ordene i denne lov og ikke gjør efter dem!» (Det Norske Bibelselskap 1930). Det poenget Paulus her trekker frem er at Moseloven sier at enhver som bryter den er forbannet. Ettersom ikke noe menneske klarer å følge Moseloven til det perfekte er alle 'forbannet', eller dømt, ved den. Ergo blir man logisk nok ikke frelst, men dømt.

Paulus viser så til Jesus Kristus og hevder at han døde på korset som soningsoffer for menneskene. Han forteller at Jesus frikjøpte menneskene fra Moseloven ved sin død, slik at ingen er under den og dens forbannelse. Dette kommer fram i Galaterbrevet kapittel 3 og vers 13: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse.» (Det Norske Bibelselskap 1930). Frelsen kommer altså ved tro på Jesus og ikke ved å følge Moseloven, og dette er den igjengående tråden i hele Galaterbrevet framlagt med «bevis» fra Moseloven selv.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ehrman, Bart (2005): Misquoting Jesus: The Story Behind Who Changed the Bible and Why, Harper SanFrancisco. ISBN 0-06-073817-0. s. 60.
  2. ^ Coogan, M., red. (2001): The New Oxford Annotated Bible, Oxford University Press: New York, s. 309 NT.
  3. ^ Duncan, George S. (1934): The Epistle of Paul to the Galatians. London: Hodder and Stoughton, s. xviii.
  4. ^ Longenecker, Richard (1990): Galatians, Zondervan, s. lviii.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]